Menighet i en postmoderne kultur

”For så høyt elsket Gud verden, at han gav oss en nattcafé, for at hver og en som går der, ikke skal bli frelst, men ha det veldig kjekt!”

Paradokset med lavterskelstilbud i kirken er at den kan være menighetens beste venn, men også den verste. Knut Tveitereid sa en gang på et seminar jeg var på; ”for å drive et ungdomsarbeid trenger du to av tre ting – ungdommer, ledere eller penger”. Jeg er enig. Det som er farlig med slike tanker er at et slikt ungdomsarbeid er like lett drevet av kulturkontoret, også relativt rusfritt, om det utgjør en forskjell.

For å drive en ungdomsmenighet må vi tenke annerledes. Vi er da kalt til å leve annerledes, så hvorfor ikke finne ut hvorfor. For å være en menighet, må vi først finne ut hva en menighet er! Nattcafé er en god venn når vi skal drive en ungdomsmenighet i en postmoderne kultur, men kan også være vår verste fiende. Vi kan veldig fort få et bra og kvalitetsfylt ungdomsarbeid, men vil ungdommene som kommer skjønne hva som er menighet og hva som er kultur her? Vil de skjønne at Gud har en hensikt med deres liv, og at den hensikten handler om mer enn å overleve eller lykkes i denne verden?

IMI-kirken i Stavanger profilerer med at menigheten er som en fugl – den ene vingen er grupper og den andre er Gudstjenesten. Og begge vingene må være like lange og like sterke for å kunne fly. Ikke den ene uten den andre. Muligens som de første kristne. Samtidig er dagens ungdommer stadig på shopping mellom menighetene, jakten etter stimuli? Lovsang kan være en venn, men også en fiende. Vi elsker lovsangen – men elsker vi Gud? Mener vi virkelig det vi synger? Det oppleves kanskje viktigere å ofre et par timer til en lovsangsgudstjeneste, enn å være med i en gruppe?

Jeg tror ikke det handler om en riktig måte å gjøre ting på, men jeg tror derimot at det er en riktig måte å være på. For å si noe som skremmer meg – det Jesus skiller geitene fra sauene med – er hva de gjør og ikke gjør! Og det handler om holdninger, om karakter. Og de beste holdningene er Åndens frukt – gitt av Gud. Og det er selve kjernen i en ungdomsmenighet – det Gud gir oss, vil ha oss med på, hans visjon, hans gaver, hans kraft!

Summeringen må bli – alt handler om Gud, av Gud og ved Gud inn i en postmoderne kultur! Min mentor og gode forbilde Stig sa det slik: BFF = 5H4B. Bibelsk fungerende fellesskap = de fem hensiktene og belong, believe, behave (for å ta den postmoderne kultur på alvor) og bønn. Og det er på en måte det mest grunnleggende for vår menighetstenkning. Med andre ord – å være kirke i dag = hva Gud tenker for oss inn i en postmoderne kultur ved hjelp av hans Ånd. Menighetslivet er en kristen kultur – og den endrer seg til stadighet – og vil være ulik fra menighet til menighet.

Formelen stemmer for de første kristne også – de var bundet opp til den jødiske kultur, og tok det på alvor – samtidig som de levde i Guds hensikt ved Guds Ånd. Produktet er uansett en levende menighet! Da handler det ikke lenger om å ha nattcafé eller lovsang, men å finne ut hva Gud tenker for oss inn i en postmoderne kultur ved hjelp av hans Ånd. Som menighet har vi tre oppgaver – å finne ut hva Guds hensikter er, å finne ut hvordan ta på alvor den postmoderne kultur og stille oss avhengige og disponible for Guds Ånd.