Meningen med livet..
Hva er meningen med livet? Hva vil det si å lykkes? Hvis jeg kan få lov å sitere Thomas Rake "Lykkes vi i livet med å ha en god jobb, fint hus, bil og vellykket familie? Hva er det vi holder på med? Jeg vil noe mer! Jeg vil bety en forskjell for mennesker, jeg vil bruke livet mitt på å realisere dette. Hus og bil er jo kjekt å drømme om, men sammenliknet med Jesus er det ingenting. Jeg vil noe mer!! Jeg drømmer om noe mer..."
Hva skjer i følge med Jesus?
Hva ser vi i bibelen? Fra skapelsen, storflommen, de ti landeplager, sivsjøen delt, manna i ørkenen, Gud som går med israel, en Gud som sender sin sønn for å dø for oss, folk ser store under – 5000 mettet. Helbredelser, blinde ser, døve hører og lamme går. Folk som blir satt fri fra synd, fra demoner. Folk som sitter i fengsel og lovsynger, til og med etter de har blitt pisket. Folk som taler i alle slags tunger, slik at det først virker som de er fulle – men som fører til 3000 døpte på en dag! Folk som gir avkall på sine materielle goder for de vet det himmelske håp er så mye mer verdt!!
Jeg vil ha dette!!
Jeg vil ikke ha en kristen koseklubb der vi inviterer Jesus med på laget, men jeg vil følge Jesus i det han vil gjøre!!
En menighet er ikke et samlingspunkt, men en menighet er summen av mennesker som velger å gå på det Gud har for dem. Gud har lovt oss store ting i det vi står sammen om, ja faktisk kan Gud gjøre større ting i en menighet enn vi kan håpe eller tro på! Han kan faktisk gjøre større ting i ditt liv enn du noen gang kan drømme om!!! Ingenting er umulig for den som tror!! Ingenting!!
Hvor begynner vi – Gud har en hensikt med ditt liv!
Lignelsen om såmannen interesserer meg mer og mer. Den er tidløs så lenge tiden går (og så lenge landbruk fortsatt eksisterer), for selv om kulturen forandrer seg, vil mennesket alltid relatere til denne lignelsen. Både dens overfladiske, men også dens dype og skremmende hemmeligheter. Skremmende fordi den forteller meg mye om livet som har tatt meg tid og vil ta meg tid å oppdage. Og samtidig bærer den en av Guds hensikter for oss, om vekst, og frihet til vekst.
Matt 13: "Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk om ham at han måtte gå i en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden. 3 Og han talte lenge til dem i lignelser og sa:
«En mann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. 9 Den som har ører, hør!»
18 «Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Alltid når noen hører ordet om riket, og han ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. 20 Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Den som ble sådd blant tornebusker, er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men den som ble sådd i den gode jord, er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll.» "
Det faller på veien, og fuglene spiser det. Den onde kommer og røver det som er i hjertet. Dette er overflaten. Er den skremmende? Kanskje. Hva er dette bilde på i dag? Vi kan jo tolke det åndelig og se for oss de som hører Guds ord, men som lar djevelen ta det. Jeg vil tenke mer konkret. Når har vi minst tid til å ta imot Guds ord, ikke høre det, men ta imot det? Når vi er opptatt. På leir er det lett å henge seg opp i aktiviteter, i kvalitetssikring og kvantitet, vi gir oss ikke tid til å ta imot Guds ord. Vi lar det vente til vi har mer tid. Faren er når den tanken blir hengende ved oss inn i dagliglivet, når vi blir så opptatt med aktiviteter at vi glemmer å ta imot. Vi brenner opp, vi ønsker så å lykkes at vi springer fra Gud, med menighet, med leir, med livet. Vi lar fuglene spise det opp, det går så fort at det ikke får festet seg, og vi lar faktisk ikke frøene få en anledning en gang. Djevelen vinner. Lever vi for hektisk til å ta imot Guds ord, kan vi heller ikke bære frukt.
Det faller på steingrunn, spirer fort, men dør i solen. Tar imot, men faller fra i motgang. Skremmende? Steingrunnen er interessant, for hva er egentlig disse steinene? Hva får oss til å falle så fort i fra? Det må da være disse steinene som hindrer oss fra å være god jord? Jeg tenker steiner som det som vi ikke gir Gud. Gud eier oss, også våre problemer, vår synd og skam, vår fortid, vår bitterhet. Hvilke steiner er det vi holder så fast på, som vi ikke lar Gud få tatt hånd om, og få pløyet og plukket ut? Om vi tar imot ordet med glede, og lar det vokse på overflaten, men aldri lar Gud få sjanse til å ordne opp i dypet vårt, vil vi da finne ut om Gud er verdt å holde fast på når motstanden øker? Om det skulle bli kjedelig? Å leve på overflaten av kristendommen, er å ta imot ordet, men ikke la det gjøre noe med oss. Å gå i en menighet, uten å være en del av den. Å være hjemme hos Gud, mens koffertene med problemene, bitterheten, skammen er pakket og du er klar til å reise. Tør du virkelig stjele fra Gud? Lever vi uten å la Gud få jobbe med oss, kan vi heller ikke bære frukt.
Det faller blant tornebusker, som vokser fortere, og kveler det. Vi hører ordet, men lar våre bekymringer og rikdommens bedrag kvele det. Lar vi oss kvele? Kanskje er ugresset greit å ha der, det vokser fort og det er kanskje fint å se på også. Bekymringer har en tendens i å komme samlet, den ene med den andre. Det kan være skolen, venner, kjæreste, familie, tannlege, men mest frykten for å ikke lykkes, ikke passe inn, ikke overleve. Vi styres av magefølelsen, og samtidig skylder vi på oss selv. Guds ord blir bare setninger inn i den tomheten vi allerede kjenner på, og de dør ut. Bekymringene overtar livet. Rikdommens bedrag er nesten verre, siden rikdom er en av samfunnets idealer. Det er ikke et individualistisk ideal, men et kollektivt, vi skal være mest mulig like hverandre, men samtidig drar vi hverandre med inn i rikdommens bedrag. Materialistiske goder gjør oss lykkelige. Det forteller hvertfall reklamen oss. Og vi biter på. Vi skal lykkes, gjøre karriere, etablere oss godt, og tjene penger. Vi lar oss bedra til å tenke at vi må lykkes, holder fastere på det vi har og jakte etter stadig mer. Vi vil ha raske resultater, og går også snarveier for å komme fortest mulig frem. Guds ord blir fattig i forhold til hva vi kan skape selv, og vi skjønner ikke lenger hva rikdommer Gud har for oss. Vi vil ha vår lønn her og nå! Uten å brenne ned dette ugresset vil vi ikke skjønne og se hva Gud har for oss, og vi vil ikke kunne bære frukt.
Det faller i god jord, og bærer frukt. Vi vil gjerne bære frukt, men hva slags frukt er det snakk om? Gal 5:22-23 ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.” og Ef 5:9 ”Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet.” Dette gir oss noen svar. Jeg tror at når vi tar imot Guds ord og det får bli til frukt i oss, så vil vi bli forandret. 2 Kor 3:12-18 ”Da vi altså eier et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen tok slutt. Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.”
Guds ord gir frukt, frukt gjør oss likere Jesus! Dette er noe Den Hellige Ånd gjør i oss!
Vi vil treffe våre venner, vår familie, våre skolekamerater, våre arbeidskollegaer igjen i himmelen. Hva kreves det? At Gud får forvandle oss – vi blir deres bibel! God jord er pløyd og tømt for ugress. Vi må la Gud jobbe med oss, ikke bare på overflaten, men i dypet. Vi må la Gud få ta del i vår fortid, vår bitterhet, våre bekymringer, våre problemer, vår avhengighet til det materielle, vårt liv. Gud lengter etter å velsigne oss med sine gaver, derfor må vi la oss vanne og gjødsles. Å stå den gode strid ut som Paulus sier det. Om å leve i Guds hensikter. Også når vi vokser opp risikerer vi å måtte bli beskjært. Få fjernet de greinene som kan hindre for frukten. Til slutt kommer frukten, av seg selv, som et resultat av et liv med Gud, og i hans plan. Kun Gud skaper veksten, og målet for en disippel vil alltid være å bære frukt. Og det eneste du kan ta med deg til himmelen er frukten, men det vil du også glede deg over i evighet.
Konsekvens
Salme 119:160 ”Summen av dine ord er sannhet”. Joh 8:31b-32 ”Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.”
Som tidligere fra 2 Kor – ”hvor Herrens Ånd er, der er frihet”
Gud vil sette deg fri til å motta mer fra ham. Fri fra et hektisk liv, fri fra det som ligger i dypet, fri fra bekymringer og jag etter materialistiske goder. Han lengter etter å få velsigne deg. La Ordet få en konsekvens inn i ditt liv, og gjennom ditt liv inn i andres!
Joh 15: "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. 8 Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler.
9 Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!"
Hva skjer i følge med Jesus?
Hva ser vi i bibelen? Fra skapelsen, storflommen, de ti landeplager, sivsjøen delt, manna i ørkenen, Gud som går med israel, en Gud som sender sin sønn for å dø for oss, folk ser store under – 5000 mettet. Helbredelser, blinde ser, døve hører og lamme går. Folk som blir satt fri fra synd, fra demoner. Folk som sitter i fengsel og lovsynger, til og med etter de har blitt pisket. Folk som taler i alle slags tunger, slik at det først virker som de er fulle – men som fører til 3000 døpte på en dag! Folk som gir avkall på sine materielle goder for de vet det himmelske håp er så mye mer verdt!!
Jeg vil ha dette!!
Jeg vil ikke ha en kristen koseklubb der vi inviterer Jesus med på laget, men jeg vil følge Jesus i det han vil gjøre!!
En menighet er ikke et samlingspunkt, men en menighet er summen av mennesker som velger å gå på det Gud har for dem. Gud har lovt oss store ting i det vi står sammen om, ja faktisk kan Gud gjøre større ting i en menighet enn vi kan håpe eller tro på! Han kan faktisk gjøre større ting i ditt liv enn du noen gang kan drømme om!!! Ingenting er umulig for den som tror!! Ingenting!!
Hvor begynner vi – Gud har en hensikt med ditt liv!
Lignelsen om såmannen interesserer meg mer og mer. Den er tidløs så lenge tiden går (og så lenge landbruk fortsatt eksisterer), for selv om kulturen forandrer seg, vil mennesket alltid relatere til denne lignelsen. Både dens overfladiske, men også dens dype og skremmende hemmeligheter. Skremmende fordi den forteller meg mye om livet som har tatt meg tid og vil ta meg tid å oppdage. Og samtidig bærer den en av Guds hensikter for oss, om vekst, og frihet til vekst.
Matt 13: "Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk om ham at han måtte gå i en båt og sitte i den, mens mengden stod inne på stranden. 3 Og han talte lenge til dem i lignelser og sa:
«En mann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt snart opp, fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det avsvidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: hundre foll, seksti foll, tretti foll. 9 Den som har ører, hør!»
18 «Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Alltid når noen hører ordet om riket, og han ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er den som ble sådd ved veien. 20 Den som ble sådd på steingrunn, er en som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Den som ble sådd blant tornebusker, er en som hører ordet, men dette livs bekymringer og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men den som ble sådd i den gode jord, er en som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre foll, seksti foll eller tretti foll.» "
Det faller på veien, og fuglene spiser det. Den onde kommer og røver det som er i hjertet. Dette er overflaten. Er den skremmende? Kanskje. Hva er dette bilde på i dag? Vi kan jo tolke det åndelig og se for oss de som hører Guds ord, men som lar djevelen ta det. Jeg vil tenke mer konkret. Når har vi minst tid til å ta imot Guds ord, ikke høre det, men ta imot det? Når vi er opptatt. På leir er det lett å henge seg opp i aktiviteter, i kvalitetssikring og kvantitet, vi gir oss ikke tid til å ta imot Guds ord. Vi lar det vente til vi har mer tid. Faren er når den tanken blir hengende ved oss inn i dagliglivet, når vi blir så opptatt med aktiviteter at vi glemmer å ta imot. Vi brenner opp, vi ønsker så å lykkes at vi springer fra Gud, med menighet, med leir, med livet. Vi lar fuglene spise det opp, det går så fort at det ikke får festet seg, og vi lar faktisk ikke frøene få en anledning en gang. Djevelen vinner. Lever vi for hektisk til å ta imot Guds ord, kan vi heller ikke bære frukt.
Det faller på steingrunn, spirer fort, men dør i solen. Tar imot, men faller fra i motgang. Skremmende? Steingrunnen er interessant, for hva er egentlig disse steinene? Hva får oss til å falle så fort i fra? Det må da være disse steinene som hindrer oss fra å være god jord? Jeg tenker steiner som det som vi ikke gir Gud. Gud eier oss, også våre problemer, vår synd og skam, vår fortid, vår bitterhet. Hvilke steiner er det vi holder så fast på, som vi ikke lar Gud få tatt hånd om, og få pløyet og plukket ut? Om vi tar imot ordet med glede, og lar det vokse på overflaten, men aldri lar Gud få sjanse til å ordne opp i dypet vårt, vil vi da finne ut om Gud er verdt å holde fast på når motstanden øker? Om det skulle bli kjedelig? Å leve på overflaten av kristendommen, er å ta imot ordet, men ikke la det gjøre noe med oss. Å gå i en menighet, uten å være en del av den. Å være hjemme hos Gud, mens koffertene med problemene, bitterheten, skammen er pakket og du er klar til å reise. Tør du virkelig stjele fra Gud? Lever vi uten å la Gud få jobbe med oss, kan vi heller ikke bære frukt.
Det faller blant tornebusker, som vokser fortere, og kveler det. Vi hører ordet, men lar våre bekymringer og rikdommens bedrag kvele det. Lar vi oss kvele? Kanskje er ugresset greit å ha der, det vokser fort og det er kanskje fint å se på også. Bekymringer har en tendens i å komme samlet, den ene med den andre. Det kan være skolen, venner, kjæreste, familie, tannlege, men mest frykten for å ikke lykkes, ikke passe inn, ikke overleve. Vi styres av magefølelsen, og samtidig skylder vi på oss selv. Guds ord blir bare setninger inn i den tomheten vi allerede kjenner på, og de dør ut. Bekymringene overtar livet. Rikdommens bedrag er nesten verre, siden rikdom er en av samfunnets idealer. Det er ikke et individualistisk ideal, men et kollektivt, vi skal være mest mulig like hverandre, men samtidig drar vi hverandre med inn i rikdommens bedrag. Materialistiske goder gjør oss lykkelige. Det forteller hvertfall reklamen oss. Og vi biter på. Vi skal lykkes, gjøre karriere, etablere oss godt, og tjene penger. Vi lar oss bedra til å tenke at vi må lykkes, holder fastere på det vi har og jakte etter stadig mer. Vi vil ha raske resultater, og går også snarveier for å komme fortest mulig frem. Guds ord blir fattig i forhold til hva vi kan skape selv, og vi skjønner ikke lenger hva rikdommer Gud har for oss. Vi vil ha vår lønn her og nå! Uten å brenne ned dette ugresset vil vi ikke skjønne og se hva Gud har for oss, og vi vil ikke kunne bære frukt.
Det faller i god jord, og bærer frukt. Vi vil gjerne bære frukt, men hva slags frukt er det snakk om? Gal 5:22-23 ”Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse.” og Ef 5:9 ”Lysets frukt er godhet, rettferd og sannhet.” Dette gir oss noen svar. Jeg tror at når vi tar imot Guds ord og det får bli til frukt i oss, så vil vi bli forandret. 2 Kor 3:12-18 ”Da vi altså eier et slikt håp, går vi fram med stor frimodighet. Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet for at ikke Israels folk skulle se at glansen tok slutt. Men de ble forherdet. For helt til i dag er dette sløret blitt liggende når det leses fra den gamle pakts bøker, og det blir ikke klart for dem at pakten er opphevet i Kristus. Ja, helt til denne dag ligger sløret over deres hjerter hver gang Moseloven blir opplest. Men når de vender om til Herren, blir sløret tatt bort. Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet. Og alle ser vi med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd.”
Guds ord gir frukt, frukt gjør oss likere Jesus! Dette er noe Den Hellige Ånd gjør i oss!
Vi vil treffe våre venner, vår familie, våre skolekamerater, våre arbeidskollegaer igjen i himmelen. Hva kreves det? At Gud får forvandle oss – vi blir deres bibel! God jord er pløyd og tømt for ugress. Vi må la Gud jobbe med oss, ikke bare på overflaten, men i dypet. Vi må la Gud få ta del i vår fortid, vår bitterhet, våre bekymringer, våre problemer, vår avhengighet til det materielle, vårt liv. Gud lengter etter å velsigne oss med sine gaver, derfor må vi la oss vanne og gjødsles. Å stå den gode strid ut som Paulus sier det. Om å leve i Guds hensikter. Også når vi vokser opp risikerer vi å måtte bli beskjært. Få fjernet de greinene som kan hindre for frukten. Til slutt kommer frukten, av seg selv, som et resultat av et liv med Gud, og i hans plan. Kun Gud skaper veksten, og målet for en disippel vil alltid være å bære frukt. Og det eneste du kan ta med deg til himmelen er frukten, men det vil du også glede deg over i evighet.
Konsekvens
Salme 119:160 ”Summen av dine ord er sannhet”. Joh 8:31b-32 ”Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.”
Som tidligere fra 2 Kor – ”hvor Herrens Ånd er, der er frihet”
Gud vil sette deg fri til å motta mer fra ham. Fri fra et hektisk liv, fri fra det som ligger i dypet, fri fra bekymringer og jag etter materialistiske goder. Han lengter etter å få velsigne deg. La Ordet få en konsekvens inn i ditt liv, og gjennom ditt liv inn i andres!
Joh 15: "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. 2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. 3 Dere er alt rene på grunn av det ord jeg har talt til dere. 4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre. 6 Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene samles sammen og kastes på ilden, og de brenner. 7 Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. 8 Når dere bærer mye frukt, blir min Far forherliget, og da er dere mine disipler.
9 Likesom Faderen har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. 13 Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. 14 Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. 15 Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far. 16 Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skal Faderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn. 17 Dette er mitt bud til dere: Elsk hverandre!"
posted by Leif Inge at
1:29 a.m.
0 Comments:
Legg inn en kommentar
<< Home