En familie å være stolt av..
Dette er familien jeg er stolt av!
Det sa jeg til ungdomsmenigheten nå søndag, og med en opplevelse av å mene det jeg sa. Min familie er så ulik meg, men samtidig er vi så like, det er et mysterium hele greia. Hele kvelden gikk med til å lytte til og be for hverandre – og det er et privilegium vi har fått. Som familie skal vi elske hverandre. Se til at ingen dropper ut eller faller tilbake. Be for hverandre – hardt og lenge. Hele tiden.
Noen vokser, mens noen opplever Gud på avstand. Noen tar på seg tjenester, mens noen legger dem fra seg. Noen brenner etter å få gjort noe, mens noen bare vil hvile. Vi er så utrolig forskjellige, men samtidig så like. Vi er familie. Vi betyr en forskjell for hverandre. Og Gud for oss.
Lærdommen fra et av sessions på Leadership Summit i fjor var å gå med folket først. Å være familie. Kunne slappe av i lag. Kunne oppmuntre. Utfordre. Kjempe i lag. Vi har så mange muligheter, så mange privilegium. Et glimt av Himmelen. Noen kvelder burde aldri slutte.
Så ut i hverdagen igjen, den store mørke, tomme hverdagen, med sitt strev og sine bekymringer, sine sorger og fristelser. Samtidig med noen lys i mørket. Kan vi være familie der ute? Kan vi bety en forskjell for hverandre og andre der ute? Kan vi la Gud bety en forskjell for oss der ute?
Kan vi leve som om vi allerede var i Himmelen? Men enda ikke?
Det sa jeg til ungdomsmenigheten nå søndag, og med en opplevelse av å mene det jeg sa. Min familie er så ulik meg, men samtidig er vi så like, det er et mysterium hele greia. Hele kvelden gikk med til å lytte til og be for hverandre – og det er et privilegium vi har fått. Som familie skal vi elske hverandre. Se til at ingen dropper ut eller faller tilbake. Be for hverandre – hardt og lenge. Hele tiden.
Noen vokser, mens noen opplever Gud på avstand. Noen tar på seg tjenester, mens noen legger dem fra seg. Noen brenner etter å få gjort noe, mens noen bare vil hvile. Vi er så utrolig forskjellige, men samtidig så like. Vi er familie. Vi betyr en forskjell for hverandre. Og Gud for oss.
Lærdommen fra et av sessions på Leadership Summit i fjor var å gå med folket først. Å være familie. Kunne slappe av i lag. Kunne oppmuntre. Utfordre. Kjempe i lag. Vi har så mange muligheter, så mange privilegium. Et glimt av Himmelen. Noen kvelder burde aldri slutte.
Så ut i hverdagen igjen, den store mørke, tomme hverdagen, med sitt strev og sine bekymringer, sine sorger og fristelser. Samtidig med noen lys i mørket. Kan vi være familie der ute? Kan vi bety en forskjell for hverandre og andre der ute? Kan vi la Gud bety en forskjell for oss der ute?
Kan vi leve som om vi allerede var i Himmelen? Men enda ikke?
posted by Leif Inge at
9:10 a.m.
2 Comments:
Er utrolig stolt av deg elskling! Jeg er helt enig, det er familie. Er så herlig å være der og bli omsluttet av den omsorgen...
By
Småen, at 9:06 p.m.
Må sei meg veldig enige, va vanvittig bra i går kveld... Tusen takk for de dåkk jørr for oss, spesifikt meg: har tro på meg, utfordre meg, støtte meg. Sette utrolig pris på det!
By
Sigrid, at 4:04 p.m.
Legg inn en kommentar
<< Home