Et pauli brev til fire venninner..

Kjære jenter!!

Først: Sett dere godt til rette, håper dere har satt klart noe digg og noe å drikke til alle! Og helst skru av mobilene også da…

Jeg har satt ut rykter om at jeg ville gi dere et brev, og det har dere nå fått. Som jeg har sagt til noen tidligere er dette brevets innhold en hilsen, en oppmuntring, en formaning og en utfordring.

Slik som jeg har tenkt, skal dere lese denne hilsenen til alle først, så er det et brev til hver enkelt, men disse skal også leses høyt for alle, fordi innholdet også har noe å gi til dere andre. Her er jeg nok litt på ustødig grunn – for jeg vil prøve å gi en oppmuntring og en formaning til hver enkelt av dere – men det kan godt være jeg plutselig er litt på vidda. Da får dere le litt av meg. Hele brevet er tenkt og skrevet ut i beste mening og ånd – og sensurert av Bente – så får vi se om det er noe jeg kan gjøre en annen gang også ;-)

Så får vi se hva det fører til dette, jeg kommer også til å avslutte brevet med noe felles, og da også med en felles utfordring på å be for hverandre! Men nå:

Hilsen

Nåde være med dere, og fred fra Gud vår far og Herren Jesus Kristus! Jeg, Leif Inge, ungdomspastor i Norkirken Sandnes hilser dere!

Hørtes vel formelt ut eller? Samtidig er det kult å kunne hilse dere først og fremst med nåde og fred – som er hovedhilsenen til Paulus. Fred er noe som jødene hilset hverandre med til vanlig på den tiden – noe i retning ”Shalom”. Paulus la også til nåde. Fordi det er nettopp det vi skal hilse hverandre med, det skal være fundamentet både i vår relasjon med Far, men også fundamentet i relasjon med hverandre. En holdning av ærlighet, tilgivelse, oppmuntring, glede, kjærlighet og fred!

Så: Nåde være med dere, og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus!

Hensikten med å skrive et brev er først og fremst fordi jeg savner dere alle sammen – nå er jo Marit litt mer tilstede her enn dere andre – men likevel. Derfor ville jeg gi dere noe – kanskje noe mer enn en samtale på MSN, eller noen julekort – det får dere sikkert av Bente uansett, hehe, derfor dette brevet – og noen gaver i tillegg da! Hensikten er også på å utfordre på livet som disipler – for å se enda mer av det Far gjør – for å bli med på det!

Brevene

Så er det brevene da! De skal leses i denne rekkefølgen: Anette, Sigrid, Jeanett og til slutt Marit – og kanskje noen andre vil lese Marit sitt da? Med hvert brev følger det med en pakke – og jeg skal gi en beskrivelse på hvilken som går til hvem. Det greieste er å legge dem fint ved siden av hverandre – så får dere heller være nysgjerrige ;-p Dere kommer uansett til å skjønne fort at jeg er glad i mat og matlaging da!

Pakkene er av symbolsk betydning – og jeg håper jeg klarer å treffe da – ønsk meg lykke til!


Anette – som jeg er så stolt av!

Du får pakke opp først – du skal ha den største – med spiss ende!

Du får en wok av meg – fordi du gjør - og gjør mye! I de fleste situasjoner som jeg kjenner deg i – tar du det du har, kunnskap, erfaringer, ressurser – og blander det sammen til en rett. Hver gang prøver du deg frem – og hver gang ønsker du å tenke nytt – for å finne den gode smaken – og retten som virkelig når alles hjerter!

En god wok handler om ferske råvarer og gode sauser. Råvarene er ofte det du må skaffe til hver rett – mens sausene kan stå lagret over lengre tid. Men det er alltid sausene som setter mest smak. Sausene er det du er og har med deg – av gaver, erfaringer, egenskaper, kunnskap – og er det som setter smak på det du gjør. Råvarene er i tillegg de ressursene som du får utenfra, da andres hjelp, bøker og ideer, men fremfor alt Guds ord og Den Hellige Ånds gjerning, og dette hjelper til å mette hjerter.

En wok har mange muligheter, kan lage mange retter, og mette de fleste. Men for å lage en god wok er det også noen utfordringer med.

En god wok kan ikke småkokes! Den skal alltid utsettes for sterk varme! En god wok må heller aldri stå helt i ro – det trengs noen hender utenfra som får blandet og ristet på innholdet – gjerne kastet opp i luften noen ganger.

Utfordringen til deg er å utsette deg for sterk varme – Guds kjærlighet – mer og mer. Å gi alt du har over til Gud, de minste ting, også dine beste ideer. La Gud få riste på innholdet, la Gud få blande det – for å oppnå det beste resultatet – og det som metter flest hjerter. Konkret handler det mye om Den Hellige Ånd, finne ut mer hva han gjør og kan gjøre, og søke etter det, be om det. Ofte så gjør han det han vil – og det kan være skummelt – trust me – men også forløsende i livet som en disippel. Leser du begynnelsen på Apostlenes Gjerninger ser du fort hvordan Den Hellige Ånd forandrer disiplene innvendig til å kunne gjøre enda større ting – som spontane helbredelser, forkynnelse til frelse og forandret liv, kunne gi profetiske budskap, og be i tunger. Dette er utfordringen jeg gir deg!

I Ef.3:16-20 står det

”Må han som er så rik på herlighet,
gi deres indre menneske kraft og styrke ved sin Ånd.

Må Kristus ved troen bo i deres hjerter
og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.

Må dere sammen med alle de hellige
bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden,

ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.
Må dere bli fylt av hele Guds fylde!

Han som virker i oss med sin kraft
og kan gjøre uendelig mye mer enn det vi ber om og forstår”


Sigrid – som jeg savner å diskutere med og le i sammen med!

Du får pakke opp – du skal ha den andre rosa pakningen (samme papir som Anette sin) – den pakken som Marit ikke burde ha i håndbagasjen sin…

Du får en kniv av meg – fordi du vet – og vet mye! I de fleste situasjoner som jeg kjenner deg fra – så har du ofte mye kunnskap og sterke meninger. Det er kjempegøy å høre deg diskutere, og mest gøy når du er ivrig. Dessuten kan du være ærlig, og setter ord på det som er på innsiden, også det som er sårbart.

En kniv er skarp, og den kan kløyve og kutte opp maten, noe som gjør maten mer fordøyelig. Ingen betviler noen gang de funksjonelle egenskapene til kniven, mest fordi en kniv ikke er til pynt eller noe annet. Aldri tvil på dine egenskaper – du har en evne til å si din mening – og en evne på å være tydelig – som få andre! Målet for en kniv er alltid å tilberede de perfekte måltider som andre skal spise, nyte og fordøye. Bruk evnen du har til å hjelpe andre til å sette ord på ting, til å være tydelig når du ser at ting ikke er som de skal være, til å sette spiss på samtalene og humoren i fellesskapet. Har du en god kniv på kjøkkenet – er det nesten kun den kniven du trenger.

Du har også en evne til å se urettferdighet rundt deg. Og en kniv er også det ideelle redskapet når du skal skille fra hverandre det som skal spises og ikke spises. Her er det viktig med visdom – hva skal tas – hvor mye skal tas – og hvordan begynne. Å kunne se an situasjonen, begynne og så fullføre. For det er fryktelig mye urettferdighet i verden – og vi er kalt til å være rettferdige – og da begynner det med oss selv og våre omgivelser! Ikke for å være egenrettferdige og fromme – men for å se en bedre verden – og gi de rundt oss en smak av himmel!!

En god kniv skal også behandles med respekt, den skal ikke ligge i skuffen med andre gjenstander, men den skal skjerpes og helst henge på veggen. Du skal ha den respekten du fortjener – fordi du er den du er. Får du ikke respekt for hvem du er – så går det ut over hva du gjør!

Utfordringen til deg ligger i hvem får behandle kniven. En kniv i de rette hender kan være det ultimate redskap, mens i feil hender direkte farlig! Ofte får vi et inntrykk i kirken at Gud vil sløve oss, skape oss runde i kantene – og slik er det på mange måter – men det handler om nåde og kjærlighet. Gud vil også skjerpes oss, så vi er klar til kamp mot det onde, mot urettferdighet, mot helvetes porter i andres liv og synd i våre egne!

Å bli skjerpet av Gud kan til tider være smertefullt, og til andre tider veldig gøy, hvor enn merkelig det høres ut. Og først og fremst er det Guds ord som skjerper oss. Når vi leser det, tenker over det, ber over det og så lever det ut. Fire ord – read, think, pray, live! Utfordringen til deg ligger i disse fire ordene. Bruk dem fast i ditt eget liv, i fellesskapet, sammen med Helge og spesielt når du møter vanskelige situasjoner og perioder i livet ditt.

I Jakobs brev står det mye om dette – og i 1:22-27 dette:

”Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv. For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut.

Men den som ser inn i frihetens fullkomne lov og fortsetter med det, blir ikke en glemsom hører, men en gjerningens gjører. Et slikt menneske skal være lykkelig i sin gjerning.

Den som mener at han dyrker Gud, men ikke holder tungen i tømme, bedrar seg selv, og hans gudsdyrkelse er uten verdi.

En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød, og ikke la seg flekke til av verden.”


Jeanett – som jeg er blitt så glad i!

Du får pakke opp – og det er den pakken med sånn greier rundt – er det bånd det heter? Hvertfall den pakken som Marit skulle ha i håndbagasjen!

Du får en karaffel av meg – fordi du gir – og gir mye! I de fleste situasjoner jeg kjenner deg fra er du gavmild, med en oppsøkende og smittende glede og kjærlighet. Du vet å gi av deg selv, enten det er de mest praktiske behov eller det er en oppmuntrende setning i rette øyeblikk!

En karaffel skal ikke forveksles med en vase. En vase står i skapet til noen kjøper blomster og putter de i – og da får blomstene all oppmerksomheten. En karaffel er det tvert imot innholdet som teller - og en karaffel handler ikke om oppmerksomhet - men om hva den kan gi. En karaffel må heller ikke forveksles med et litermål – for et litermål er en bruksgjenstand som ikke blir behandlet med respekt, og blir fort ripete og utslitt – mens en karaffel er både til hverdagsbruk og fint bruk – og skal behandles med respekt og forsiktighet.

Det aller beste mot tørst er vann. Og dette vet du - du er en ekspert. Det beste mot en vond hals er en halspastill. Det beste mot dårlig dag er en oppmuntring. Det beste mot dårlig selvtillit er en ekte bekreftelse. Det beste mot et surt inneklima er en tur ut. Det beste for fellesskapet er et par pakker brownie-cookies. Du er helt fantastisk på å gi av deg selv, på å gi et smil og en latter når det trengs.

Når vi skal beskrive Guds rike er det lettere å beskrive hva det ikke er. Det er ikke sykdom, ikke sorg, ikke frustrasjon, ikke problemer, ikke bekymringer, ikke slit, ikke stress, ikke søppel, ikke frustrasjon. Du skjønner tankegangen. Og når vi er med på å utbre Guds rike, handler det om å jobbe mot disse tingene, med en kjærlighet som ikke kan komme av oss selv, men gjennom oss. Som en karaffel med vann mot tørsten er du en person med levende vann mot alt vondt i verden.

Utfordringen til en karaffel er hva som er kilden, og hente påfyll der. Far vil gi deg det beste – og er alltid mest opptatt av hva han kan gi deg – og bruker gjerne andre personer til dette. Det handler om å lære seg å kunne ta imot mer av det Gud gir deg, av sin kjærlighet, sin fred, sine gaver, sin nåde. Den andre utfordringen til en karaffel er når den blir stående for lenge, må det vannet som er i den helst ut før nytt blir tatt i. Dette handler om overgivelse, det handler om å gi alt til Gud – ikke bare det gode – men også det vonde i livet. Det handler om å gi livet sitt, og alle drømmer, planer og ambisjoner – for at Gud skal kunne gi deg større drømmer, større planer og større ambisjoner. Det handler om å leve med Himmelen som hjemland – og her i verden som ambassadører i et fremmed land! Det handler om å la Gud bety en større forskjell, for selv å kunne bety en større forskjell.

I Gal.6:7b-10 står det:

”Det et menneske sår, skal det også høste. Den som sår i sitt eget kjøtt og blod, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.
La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.”


Til slutt Marit – som jeg bare digger!

Du får pakke opp den store røde firkantete flate, som det kan se ut som om det er en bok i ;-p

Du får en kokebok av meg - fordi du vil – og du vil mye! I de fleste situasjoner jeg kjenner deg fra er du nysgjerrig på mer, i å vite mer, å få være med på mer, å søke Guds ledelse, å gå lenger, og å gjør mer. Du kan være tydelig på hva du vil, men du er også villig til å bli ledet. Du kan prøve og feile, uten å gi opp. Du er villig til å gi opp det du har, for å få være med på mer. Fordi du ser muligheter og er villig til å prøve nye ting.

Det er vanskelig å beskrive en god kokebok – da er det bedre å lage sin egen – og det på sikkert på grunn av dette at det finnes så mange av dem. Men en kokebok kan alltid modifiseres – og oppskriftene forandres – slik at de smaker stadig bedre. Du har blitt flinkere til å prøve ut nye oppskrifter, til å gå på det Far leder deg til, til å våge til tross for frykten for å gå feil.

En god kokebok inneholder varierte retter, noe til alle anledninger, og både mettende, til kos, og på farten. Du blir stadig flinkere til å ta nye utfordringer, prøve noe nytt, teste dine gaver og egenskaper. Til å ikke stoppe opp ved en oppskrift som fungerer, men å jobbe med den, utvikle den, for så å gå videre til neste – i lovsangen, i nattcafèen, på leir, i lederskap, og nå nylig dine første taler.

Det er mange kristne kokebøker, det er mange oppskrifter, mange metoder, mange tradisjoner. Og som kristne vil vi stadig forandre på oppskriftene – og vi liker nye metoder – nye visjoner og tanker – nye ideer. Men utfordringen ligger i at rettene skal fortsatt være mettende, basert på Guds ord og Den Hellige Ånds gjerning i oss mennesker.

Utfordringen som jeg vil gi deg er å fortsatt søke Guds ledelse – søke hva Gud tenker for livet ditt – ikke bare de lange linjene – men også de korte. Et skritt om gangen, en oppskrift om gangen – å lytte til Gud – for så å gå på det. Noen ganger innebærer det å lage mat til flere uten å vite hva det kommer til å smake – å ikke lenger stole på egen perfeksjonisme – men å stole på kokeboken – å stole på Guds ledelse – og Guds vilje. En ting er skrittet ut på vannet, en annen ting er å bli gående der. Lær deg enda mer avhengighet til Gud, så skal du få være med på stadig mer av det Gud gjør.

I Joh 14:12-14 står det

”Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør, ja, enda større gjerninger, for jeg går til Far.

Og det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Far skal bli æret gjennom Sønnen.

Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.”


Avslutning med utfordring

Får håpe det falt i smak da! Og jeg må nok beklage å si at dere ikke får julegave i år…

Utfordringen til slutt er det siste verset som jeg ga Marit, og det handler om å be. Jeg vil at dere snakker litt om brevene – tanker, refleksjoner, utfordringene, bibelversene – før dere ber for hverandre. Be spesielt om at Gud må fylle opp med sin Hellige Ånd – og at han må utruste dere til et liv og til en tjeneste i denne verden som trenger deres kjærlighet og deres tydelighet mer enn noen gang. Fordi dere kan – og kan mye!!


”Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt. Ikke for å vise at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke holder mål. For vi makter ikke noe mot sannheten, bare for sannheten. Derfor gleder vi oss når vi er svake, hvis bare dere er sterke.

Vi ber også om at dere skal nå fram til større modenhet. Jeg skriver dette før jeg kommer, så behøver jeg ikke være streng når jeg kommer, og bruke min fullmakt fra Herren. For den har jeg fått for å bygge opp, ikke for å rive ned.

For øvrig, søsken, gled dere! Ta imot både rettledning og oppmuntring! Vis enighet, hold fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.”

2.Kor.13:7-11


Klemz
LI&B


PS: Den siste, lille pakken er til Sigrid –
fordi jeg vet hun også setter pris på det søte liv –
som meg selv!