Jeg tror jeg er lykkelig..

Eller, egentlig ingen tvil om det. Det siste året har vært rart, og langt, og har snudd opp ned på livet på mange måter. Men det er mange år jeg kan si det om. Men dette året har vært spesielt.

Jeg har bestemt meg for å skrive en liste med de 10 viktigste tingene som har skjedd siste året - og som har forandret livet. (Spontant eller prosess - positivt og negativt)

1. Å bli far til Rebekka (var det noen tvil?)
2. Tiden jeg bruker med Bente har endret seg fra kvalitet til kvantitet
3. Vi la ned ungdomsmenigheten - og vi mistet et nært åndelig fellesskap
4. Gud ledet meg gjennom beskjæring mot en pustepause
5. Jeg begynte som leirkoordinator fulltid - og går en prosess med Gud om hva han vil
6. Retreaten med Kjartan, eller rettere sagt, relasjonsbyggingen med Far
7. Disippelgruppa i Oltedal - å få lære ungdommer å be
8. Ny 10års-plan utviklet med hjelp av Arnstein
9. Første skritt på 10års-plan - første eksamen på 5 år - og det med en B i resultat
10. Og det siste - mange bedre vennskap - men fortsatt mangel på et nært åndelig fellesskap

Kjenner jeg har blitt mer etablert i løpet av det siste året, og også at jeg er blitt mer realist enn idealist. Savner også noen disipler som er kommet litt lenger. Virker som om Gud vil sende meg stadig nye folk som jeg kan få lov til å disippelgjør - og det utfordrer meg på å leve nær Gud - og det utfordrer meg også til å rette blikket ut mot markene - og ikke bare mot mitt eget hus. Det gjør meg mer ydmyk, og blir enda mer avhengig av Gud. Men det har ikke gått så mye utover stoltheten som det har pleid og gjør tidligere.

Gud har gitt meg en pustepause - for å hente kraft. Jeg vil tro det kommer tider igjen der meg o Bente må stå gjennom tøffe tak - å være med på det Gud vil gjør i livene våre - selv om det koster. Men ikke dette året som har vært. Takk Gud.