Hvordan leve livet?

Hebr 13 - livsregler

1 La kjærligheten til brødrene holdes levende!

2 Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.

3 Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme.

4 Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet.

5 Vær ikke glad i penger, men vær tilfreds med det dere har. For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.

6 Derfor kan vi tillitsfullt si:
Herren er min hjelper, jeg frykter ikke.
Hva kan da et menneske gjøre meg?

7 Glem ikke deres ledere, de som talte Guds ord til dere. Tenk tilbake på hvordan de levde og døde, og ta eksempel av deres tro!

8 Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid.

Guds puslespill..

Jeg leser mye tegneserier, ser mye film og spiller en del (brettspill da, vel og merke). Og noen ganger er det ting som skiller seg ut, som gir meg en sammenligning med Guds univers. Og de fleste gangene tror jeg det er Gud som vekker meg litt. Gir meg en impuls. Slik at vissheten om at han er der, forblir visshet. Mora til en kamerat sier at Gud er en Gud som overrasker. Det er sant. Erfaringen er at uansett hvor mye vi planlegger eller tilrettelegger, så vil Gud overraske oss. Gjør noe uforutsett, spennende, utfordrende. Guds puslespill.

Jeg ble lykkelig i sommer. Gud overrasket meg. La et puslespill med mange brikker og som plutselig begynte å ta formen til et nydelig bilde. Ei av jentene i Oltedal ble frelst på leir! Og hva er erfaringen?

I Oltedal legger vi en god del krefter ned i arbeidet for ungdommene, og det samme gjør vi på leir. Likevel, dette var jenta som hadde bestemt seg for å ikke konfirmere seg, og som så vidt ble med på leir. Når jeg spurte om hun ville være med på leir var det noen forutsetninger som skulle til – om hun fikk lov, om typen var på jobb og om hu gadd – men ”åkei”. Så er det jo trekning på leirene hos Normisjon – og det var for mange jenter påmeldt – men også her gikk det greit. Leiren begynner, det er mye bra, men ikke alt er som det skal være. Så før ene kveldsmøtet får lederne satt fokus, og vi ber om Guds velsignelse og beskyttelse for alle på leiren, for rommet, for lovsangen, for møtet. Vi ga kvelden til Gud. Så hadde vi også åpnet for vitnesbyrd hver kveld, men det var noe spesielt denne kvelden, noen ble berørt av Gud, noen ville si litt om hva Gud har gjort og noen hva Gud betyr. Jeg står bak i salen, jeg får en beskjed fra en annen leder om at noe skjer. Så kommer hun bort. Med tårer i øynene, og usikker stemme så forteller hun om hva møtet gjør med henne. Jeg vet at i dette øyeblikket er det en enorm kamp som skjer, og jeg kjenner på at jeg skal utfordre henne. (Senere har jeg beskrevet situasjonen som å komme først til en ulykke uten å huske hvordan en gir førstehjelp.) Jeg stiller en del spørsmål for å vite sikkert at hun vet hvilken konsekvens dette får, før jeg spør om hun vil bli en kristen.

Sånne øyeblikk stopper tiden opp. Festen i himmelen begynner. Et nikkende hode som betyr hele forskjellen. Takknemlighet. Glede. Så snubler jeg meg gjennom en frelsesbønn med henne, jenta som gjorde det alt verdt det, alle de fem årene i Oltedal til nå. Jeg ble fristet til å tenke at vi må ha gjort noe veldig, veldig riktig, men så ser jeg Guds puslespill. Ingen kunne planlagt dette. Ingen kunne berøre et hjerte som Han kan. Ingen kan overraske oss som Han kan. Bare Gud.

I flere år har Gud brukt personer, situasjoner og øyeblikk på å lede frem til det som skjer denne kvelden. Så mange ting som kunne blitt annerledes, som vi kunne tatt feil, eller gitt opp. Det skremmer vettet av meg. Det er umulig for oss mennesker å planlegge slik Gud kan. Men det som er umulig for oss er mulig for Gud. Heldigvis. Spørsmålet er hvordan kan fri vilje og Guds forutbestemmelse sameksistere? Og her er selve nøkkelen i å få oppleve hva Gud har for oss. Å bruke tid med Gud. Lytte. Snakke. Lese. Oppdage hans vilje. Vår frie vilje er en gave som innebærer et ansvar – og spesielt nå som det er vårt oppdrag å få disipler – og vi må ta det ansvaret på alvor. Å være brikker i Guds puslespill.

”Den største friheten? Å slippe å være Gud!” (Under Mandeltreet – Magnus Malm)